Kapittel 1: Bokhotellet Lyngørporten

Det var en gang et helt vanlig hotell som hadde det ganske fint. Men ganske fint var ikke bra nok for dette hotellet, som bodde så flott helt nede ved vannet, omgitt av alle sine beste venner: Båter, bølger, bokfinker og barbeinte barn. Det ønsket seg rett og slett et nytt liv med mer innhold mellom permene. Så hendte det noe som skulle forandre dette vakre hotellet for alltid:

Det var i den tid mange gikk omkring ved Lyngørporten og hungret etter nye opplevelser. Denne forunderlige sørlandsflekk som ingen forlater før de har fått merke hvor inderlig vakker den er. Stemmen inni meg talte på et forunderlig språk:

To be or not to be a book hotel. That is the question:
Whether ’tis nobler in the mind to suffer
The slings and arrows of outrageous fortune,
Or to take arms against a sea by Lyngoerporten
And by opposing end them? To die: To read, to sleep …

Forteller:

Hotellet våknet fra drømmen og ble trukket inne i et epos av utrolige dimensjoner.

(En grønnkledd bok åpner seg i lien, og hotellet lytter med forelskede fakter)

DEN GRØNNKLEDTE (stanser og snur seg rundt): Er det sant? HOTELLET (skjærer med fingeren over strupen): Så sant som jeg heter Lyngørporten Hotell. Så sant som du er en deilig bok. Vil du ha meg? Du skal få se hvor fint jeg meg ter. Du skal verken trede veven eller spinne. Mat skal du få så du er ferdig å sprekke, aldri skal jeg deg i permene trekke …

Boken lyttet til sin egen skrekkslagne pust mens den blunket mot mørket. Den måtte foreta seg noe. Den satte sine permer mot stolene som var klamme av sin egen svette og reiste seg. Ingen stoppet den. Den gikk med små skritt, side for side, til den møtte en vegg. Famlet seg langs den glatte veggen og tenkte: Her. Her skal jeg og alle mine venner fylle hver ledig kvadrattomme.

Forteller:

Jan G. Larsen våkner opp i hotellsengen sin av en barnestemme som hopper tau utenfor vinduet hans mens hun roper ut et barnerim:

Mandagsbok har vakre øyne.
Tirsdagsbok blir lett på tå.
Onsdagsbok får perletårer.
Torsdagsbok får langt å gå.
Fredagsbok gjør alle glade.
Lørdagsbok blir sjeldent trett.
Søndagsbok får største gaven: Alle dyder under ett.

Forteller:

Så høres en kakafoni av stemmer fra biblioteket i stuen. Høye stemmer forsøker å overdøve hverandre. Jan G Larsen er straks på føttene. Han åpner døren til biblioteket og blir straks overrumplet av stemmer i språkdrakt fra hele verden som roper:

– Soy es Senor Peregrino!
– Wer hat das gesagt, ich bin Faust!
– Rolig nå, mine herrer – er det Seierherrene dere roper etter, må dere nok begynne i nord!
– Ja, kanskje med min kamp?
– Dein Kampf? Der Kampf is mein! Es ist Mein Kampf!
– Oh shut up, Adi – a wisdom word from me; Joseph Hellner: iIt´s a Catch 22 for you!

– Jeg er sulten. Min hunger gjør meg sinnssyk.

– Eell, in that case – it´s time for a luncheon, gentlemen. It´s on me, Somerset …
– Kan man få bjuda med Carmen och Maja och dom andra då?
– Oui, mes dames et monsieurs. Dejeuner. Je suis un Optimist! Toulejours.
– Fermé ta bouche, Voltaire – Vous etes morte! Vive Jean Paul Sartre.
– Det vart vel litt mye trost i taklampa her nå, syns je.
– Ha-ha! La Divina Commedia!
– Остановка! Война и мир! Как верно, как меня зовут Лео Толстой.

Forteller:

Jan G Larsen listet seg ut av biblioteket. Fra kjøkkenet hørte han en kjent bok som stolt leste høyt for sine disipler:
– Mine kjøkkenvenner. I dag er det fest her. Til vår festmeny trenger vi:
– 1 kokk – i feststemning. Gjerne et par ivrige lærlinger, 2 store gryter, 1 stor visp, 3-4 ekstra matglade nykvessede kniver, noen alt for sjenerøse desiliter Chardonnay, en bunt sultne smaksløker, og så mange romslige og varme tallerkener vi kan finne.

Jan G Larsen smilte. Som kokk selv nikket han ivrig. Alt var under kontroll på kjøkkenet. Vel, nesten. Var det helt under kontroll, ville de miste noe av temperaturen.
– Rist forventningene forsiktig – ikke knus dem. Tøm så over i en liten bolle. Hell litt varme tanker over og la det stå litt før du har det i kjelen. La det hele putre 20 minutter. Ha sultne gjester, eventuelt hele skokker med bokhoder oppi og la syde videre. Gryten behøver ikke koke, men opplevelsene skal være glovarme ved servering. Server med brød til. Eller en stiv akevitt.

Forteller:

Jan G Larsen ruslet ut på bryggekanten. Ved sin side hadde han hver eneste av sine trofaste medarbeidere. De som – sten for sten – utgjorde selve fundamentet i det nye bokhotellet. Uten dem ville han stått alene. Og ensom. For sammen skal de realisere hotelldrømmen.

Det var tidlig mai og den vårrosa solnedgangen sprellet i de tynne skyene. Det var lett å drømme bort sitt danske sinn her:

Mit kære boghotel.
Den dag du blev født.
Var en dejlig efterårsdag.
En dejlig blød baby, det var du.
Med basun kinder og små deller.

Så sød og dejlig.
Jeg fik lov til at holde dig.
Og lære dig at flyve.
Du duftede den duft.
Som kun nyfødte har.

Dine små bøger havde så dyb en farve.
Jeg kunne ha’ siddet med dig for altid.
Min ømhed for dig er stor.
I dag er en god dag.
Du har fået dit navn – Boghotel.
Du er midtpunktet her.
En rigtig lille prinsesse.
Dagen er din.
Og nu er det dit liv.
Det er du som skal skabe dig egen lykke.
Så; tillykke, kære skat.
Nu; fly med dine egne vinger. Fly.

Forteller:

Jan G Larsen ble sittende på bryggekanten. Han kikket utover vannet og tenke:

– Vi har skrevet første kapittel. Nå kan alle andre være med og skrive de neste kapitlene i en bok som aldri skal bli helt ferdig. For det er reisen som er selve opplevelsen. Ikke å komme fram til den endelige destinasjonen.

Det er det livet handler om.

Historikk Veibeskrivelse Om bokhotellet Presse