Det er ikke uten grunn at Helvetesilden ble vinner av årets Riverton. Jeg leste den ut på en dag.

Anmeldt av Jessica Ryan

Noen ganger får du en bok i fanget som det bare ikke går an å legge fra seg, og Helvetesilden av Karin Fossum er en sånn bok. Er den skummel? Nei, ikke i forhold til for eksempel Yrsa Sigurdsdottir sine bøker. Det som er skummelt i denne boka er realismen, de enkle og nære beskrivelsene som drar deg inn i Konrad Sejer sitt univers.

Skjebnen til to alenemødre

Handlingen i boken er sentrert rundt de to alenemødrene Mass og Bonnie. Mass har en sønn som er i begynnelsen av 20-årene som heter Eddie. Han er en overvektig, trygdet gutt som aldri har fått noen spesifikk diagnose men det er klart for de fleste at han nok aldri vil klare seg helt alene.

Bonnie har en liten gutt som heter Simon som går i barnehagen. Hun jobber som hjelpepleier hos eldre mennesker, og hun gjør en knakende god jobb. Nettopp fordi hun er så dyktig og omsorgsfull får hun alle de vanskeligste klientene. Økonomien er trang, men det stopper hverken henne eller Simon fra å ha store drømmer om safari i Afrika. En dag får de et brev som gir dem mulighetene til å gjøre akkurat hva de ønsker.

Vi kommer inn i boken den 5 juli i 2005, når Konrad Sejer møter et nytt åsted. Det er en gammel rustholk av en campingvogn som står på en gård ved Skarven. Inne i vognen finner han et lik av et lite barn og en kvinne.

Karin Fossum. Foto: Arild Søndstrød

Karin Fossum. Foto: Arild Søndstrød

Jordnært og realistisk

Dette er første boken jeg leser om Konrad Sejer og jeg må si jeg ble nysgjerrig på de andre bøkene også. Han fremstår som en meget sympatisk karakter som har lett for å komme i kontakt med mennesker. Han forstår dem, uansett hvilket samfunnslag de kommer fra og hva deres bakgrunnshistorie er. Han dømmer ingen, og nettopp derfor får han som regel de svarene han leter etter, selv om det kan ta tid.

Handlingen foregår i et lite samfunn, og Karin Fossum sine detaljrike beskrivelser gjør det hele virkelig og realistisk. Det er nettopp beskrivelsene av denne kampen for tilværelsen som sies å kjennetegne Karin Fossum sine bøker. Du møter normale mennesker som møter unormale situasjoner som preger livene deres for alltid. Du blir kjent med dem igjennom deres reaksjoner og deres observasjoner av verden rundt dem, og de fenger.

Det som skaper spenningen er relasjonene mellom de forskjellige karakterene. Følelsen av at dette kunne vært hvem som helst, kanskje til og med dine naboer der du bor, eller der du vokste opp. Vi kjenner alle en Eddie. Vi kjenner alle en Bonnie og en Simon. Men kjenner vi alle deres hemmeligheter?