Jo Nesbø er tilbake med ny og spennende krim. Foto: Paal Audestad

Blir savnet av Harry Hole så stort at Blod på snø ikke klarer å fenge?

Anmeldt av Jessica Ryan

Jo Nesbø er uten tvil en av Norges mest kjente forfattere, spesielt etter Hodejegerne og alle bøkene om Harry Holes univers. Gjennom ti bøker har vi blitt kjent med Harry Hole og han har uten tvil blitt en av de mest elskede figurer i norsk litteratur. Blir vi like glade i den dyslektiske leiemorderen Olav Johansen?

9788203357626Må karakterene lide under skrivekunsten?

I Blod på snø møter vi en ganske så annerledes karakter, nemlig leiemorderen Olav Johansen. Boka er så liten at man fort kan trekke konklusjonen at Nesbø ikke kommer til å være i nærheten av å få bygget sine karakterer opp like bra som i hans andre bøker. Men så feil kan man faktisk ta!

Det er ikke all verden med personer man møter i Blod på snø, og det er kun skrevet om de aller viktigste relasjonene i Olavs liv. Men det som er aller mest interessant er følelseslivet til denne leiemorderen Olav, i den grad en leiemorder har et følelsesliv selvsagt. Boken er stort sett skrevet ut i fra hans perspektiv, med noen veldig få unntak, hvilket også gjør historien ekstra spennende.

Nesbø har uten tvil klart å få frem mange spennende karaktertrekk og kontraster i Olav og med dette som ramme for et spennende plot gjør det boken lettlest og ikke minst fengende. Språket er spennende og oppfinnsomt med noen verbale krumspring som gjør at du trekker på smilebåndet flere steder. Du kan heller ikke annet enn å like denne finurlige karakteren som er jovial og kynisk på samme tid som han er kriminell. Nesbøs evne til å beskrive verden gjennom Olavs observasjoner er rett og slett fascinerende.

Det perfekte bevis

Noen bøker bare må man lese og dette er nok en av dem. Den er et perfekt bevis på at krim trenger ikke være på flere hundre sider. Plotet trenger ikke være overkomplisert og fylt til randen av detaljer. Noen ganger er det det menneskelige som er det interessante, også i krimbøker.

Med Harry Hole friskt i minne har nok mange litt problemer med å følge Nesbø i denne overgangen til noe helt annet, og det er forståelig. Samtidig er dette et bevis på at Nesbø fint klarer å tilpasse seg flere skrivestiler og at han har et vanvittig spennende språk. Nesbø leker seg frem med språket i et plot som stadig overasker og fenger leseren.